Warren Allmon om homologi-argumentet
Cornelius Hunter; 19. jan. 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1: Blåhvalskjelett ved Londons naturhistoriske museum, av Steveoc 86 (eget arbeid) [ CC BY-SA 4.0 ], via Wikimedia Commons.

Jeg debatterte en gang med to evolusjonister på campus av Cornell University. I den debatten reiste jeg flere grunnleggende problemer med evolusjonsteori. Problemene jeg påpekte, falt i to brede kategorier: prosess og mønster.

I sistnevnte kategori bemerket jeg at hoved-argumentet for evolusjon fra homologi hadde mislyktes stygt. Dessverre ble det veivet bort og gikk uadressert av utviklingsprofessorene. Det hadde ikke vært tilfelle hvis Warren Allmon hadde vært i stand til å delta. Allmon, direktør for Cornell University-tilknyttede Paleontological Research Institution (PRI), har tenkt dypere på homologibeskrivelsen enn de fleste evolusjonister. Nå i 2018 har han, sammen med assisterende professor Robert Ross, utgitt en ny artikkel, "Evolutionary remnants as widely accessible evidence for evolution: the structure of the argument for application to evolution education." -her. Artikkelen, i tidsskriftet Evolution: Education and Outreach, inneholder en veldig viktig konsesjon.

Homologi argument-redusert
Som vanlig, begår den nye Allmon/Ross-artikkelen flere alvorlige vitenskapelige feil, enten gjennom uvitenhet, fornektelse, bekreftelses avvik eller annet. Artikkelen er også avhengig av sterke religiøse påstander og argumenter, som igjen er typisk.
I fremtidige innlegg vil jeg ta opp detaljene i Allmon/Ross-papiret. Men viktigst av alt, gjør artikkelen noe nytt. Det tar flere vendinger, men til slutt anerkjenner Allmon og Ross, i det minste noe, tilstedeværelsen av religion i evolusjonær tanke. For å rette opp dette, nedgraderer de homologi-argumentet.

I sin kanoniske form viser dette nøkkel-argument evolusjon via eliminasjonsprosessen. Det vil si at det motsetter seg design og uavhengig skapelse, slik at naturlige utvikling, i en eller annen form, blir den eneste løsningen. Gud ville ikke ha skapt disse elendige designene, ifølge evolusjonister, så designene må ha oppstått naturlig. Som vanlig er det religionen som gir sikkerhet. Dette er ikke vitenskap.
I stedet for å nekte dette åpenbare faktumet (se her for eksempler på slik fornektelse), innrømmer Allmon og Ross til slutt (etter å ha gjentatt det flere ganger) og forsøker å reformulere argumentet fra homologi uten religion. De gjør dette på følgende måte.

I stedet for å hevde at Gud ikke ville ha skapt ikke-optimale homologier (som vestigiale strukturer), går Allmon og Ross tilbake påstanden til bare å si at Gud ikke måtte lage slike homologier. Gud kunne ha gjort det annerledes. Allmon og Ross kontrasterer så dette med nedstigning med modifikasjon, som de sier, nødvendigvis ville ha resultert i slike homologier.

Bilde 2. Homologi som sirkelargument

Så du har teori A (design) som kan imøtekomme observasjon X eller ~ X (ikke X). Og du har teori B (evolusjon) som krever observasjon X, og kan ikke imøtekomme ~ X. Vår observasjon av X gjør derfor teorien B mer sannsynlig.
Leserne vil vite at det er enorme problemer med dette argumentet. Det faller pladask. Og jeg vil diskutere disse feilene i fremtiden. Men før vi kommer til det, er det viktig å forstå implikasjonene til argumentet, selv uten problemer.

I deres forsøk på å redde teorien, hva Allmon og Ross har gjort er å gi en enorm konsesjon. Det som tradisjonelt har vært et jernhardt, utvilsomt, læreboksbevis for evolusjon, blir nå en mindre bayesisk term, som så vidt forbedrer sannsynligheten for evolusjon.
Dette er en stor konsesjon, som kastrerer nøkkel-argumentet for evolusjon {ut fra homologi -oversetters tilføyelse}. Hvorfor skal noen tro på det heroiske kravet om at den biologiske verden oppsto selv, hvis det sterkeste argumentet bare øker sannsynligheten i uspesifisert grad?

Tager: Biologi; homologi; intelligent design.